Havets sølv blir den kalt; Et metaforisk symbol på den enorme viktigheten silda har hatt for norsk økonomi og for mennesker som har bodd langs kysten. Silda er fremdeles en viktig ressurs i Norge, og nå vet vi enda mer om den. For visste du at sild blir vurdert som verdens mest bærekraftige fiskemat? Eller at den også er en av verdens mest miljøvennlige arter i matproduksjon?1,2
Silda er bærekraftig
Takket være gode og bærekraftige kvotereguleringer er silda fremdeles en viktig del av den maritime næringen i Norge. Sildebestanden blir forvaltet slik at også fremtidige generasjoner skal nyte godt av denne fantastiske fisken. I dag har sild i matproduksjon meget lav miljøpåvirkning.
En av verdens mest bærekraftige arter i matproduksjon
Det er flere årsaker til at silda blir vurdert som en av verdens mest bærekraftige arter i matproduksjon. Rent tallfestet kan vi først og fremst se på klimagassutslippene fra sildefiske, for produksjon av sild avgir faktisk lite karbondioksid.
Minimalt utslipp av klimagasser
I klimagassregnskap brukes en enhet som kalles CO2-ekvivalenter. Denne enheten tilsvarer den globale oppvarmingseffekten som utslipp av 1000 kg CO2 vil ha i løpet av 100 år.3
Sild slipper ut 0,9 CO2-ekvivalenter per kilo produserte vare. Til sammenligning slipper storfe ut 22,7 CO2-ekvivalenter per kilo produserte vare. Av annen sjømat blir villfanget torsk vurdert til 2,8 CO2-ekvivalenter per kilo og oppdrettslaks til 5,3 CO2-ekvivalenter per kilo. Av all matproduksjon i hele verden er altså matproduksjon av sild noe av det som slipper ut minst karbondioksid.1
Bærekraftig sildefiske
For noen kan det kanskje høres litt merkelig ut. Det er for mange kjent at fiskeri ikke i alle tilfeller kan ansees som en bærekraftig næring.
Maritim næring i Norge har den siste tiden for eksempel fått kritikk for den flittige bruken av bunntråling, som i stor grad bidrar til økte CO2-utslipp.5 Havbunnen er et av verdens største karbonlagre, og bunntråling frigjør store mengder karbon fra havbunnen. Oppdrettsnæringen har også fått gjennomgå på dette temaet.
For villfanget fisk er det generelt drivstoff og avkjøling under fiske som bidrar mest til klimagassutslipp. Fiske av sild avgir på sin side et lite karbonfotavtrykk.
Hvorfor er det slik?
Sild er vandrere i havet. Om vinteren vandrer den norske vårgytende silda i stimer fra Barentshavet til gytefeltene langs Mørekysten. Dette er det viktigste gyteområdet til den norske vårgytende silda.4
Når silda ankommer kysten på Møre, er stimene vokst seg enormt store. En enkel stim kan være flere kilometer lang og ofte en kilometer bred.4
Grunne farvann på Møre – et perfekt scenario for fiskere
Langs kysten på Møre finner vi grunne farvann som presser de enorme sildestimene oppover til havoverflaten. Ingen vil ligge ytterst – da står de i fare for å bli spist av både hval og fugl. Silda presser seg sammen, og havet begynner å «koke» som følge av strømmene som oppstår. Stimen blir tettere jo grunnere det blir. Dette er et perfekt scenario for fiskebåtene som ligger klare med sildenoten på overflaten.4
Fisket etter sild er ofte en rask prosess
Båtene bruker vanligvis en not, som de kaster etter den enorme stimen. Not er en type fiskeredskap, et nett som kastes over en stim, snurpes sammen og fanger deler av sildestimen.4
Fordelen med sildefiske er nettopp de enormt store stimene som silda ferdes i. Dette gjør henne lett tilgjengelig for fiske, og fiskebåtene trenger ikke å ferdes langt eller lenge før dagens fangst er sikret.
Kortreist omega-3
Kun en brøkdel av stimen blir hentet opp fra havet, og tas inn til fiskemottakene for videre foredling. Sildebestanden er godt forvaltet, og fiskeri foregår under strenge kvotereguleringer. Det er ved mottakene vi separerer umoden rogn fra sildefilet, og rogna foredles videre til Romega. Her snakker vi kortreist omega-3.
Romega kan du ta med god samvittighet – et godt valg for deg selv og for fremtiden.
Portofritt levert hver 4.måned